uhuga adjektiv MODERAT BOKMÅLubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[u:`huga] ETYMOLOGI avledet med prefikset u- av dialektalt huga 'lysten', av norrønt hugaðr 'modig; -lynt' BETYDNING OG BRUK dialektalt ulysten ; motvillig SITAT [hun] gikk uhuga i arbeidet (Magnhild Haalke Åkfestet 79 1936)
