uheppen adjektiv MODERAT BOKMÅLuheppent, uhepne nøytrum uheppent flertall uhepne FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI av norrønt úheppinn; jf. uheppe (substantiv) BETYDNING OG BRUK dialektalt uheldig SITAT drapet, han var saa uheppen aa komme i skade for (Johan Falkberget Naglerne 25 1921)
