uhåndterlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uhåndterligheten, uhåndterligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uhåndterligheten
ubestemt form flertall
uhåndterligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uhåndterlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være uhåndterlig
2
noe som er uhåndterlig
SITAT
-
sekunder så breddfulle av umulige muligheter, ufatteligheter, uhåndterligheter(Per Qvale Trabant 63 2013)