Det Norske Akademis Ordbok

ugrunnet

ugrunnet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLugrunnede
flertall
ugrunnede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av grunne
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ubegrunnet
; grunnløs
EKSEMPEL
  • reklamasjon må skje uten ugrunnet opphold
SITATER
  • [han] beviste skriveren, hvor ugrundet hans mistanke var
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 445)
  • ugrundede anfald af heftighed
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 55 1917)
  • ugrunnede rykter
     (Dagbladet 1936/144/12/6)
  • [han] forsikret henne om at all frykt var ugrunnet
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 329 1993)