ugrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ugreren, ugrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ugreren
ubestemt form flertall
ugrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´grər]
ETYMOLOGI
fra gammelrussisk; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for mennesker som taler ugrisk (og har opprinnelse i området omkring
Ural i Russland)