Det Norske Akademis Ordbok

ugjenkallelig

ugjenkallelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ujenka´l:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av gjenkallelig, jf. dansk form ugenkallelig; jf. også uigjenkallelig
BETYDNING OG BRUK
litterært, om beslutning, bestemmelse e.l.
 som ikke kan tas tilbake eller omgjøres
; endelig og absolutt
SITATER
  • beslutningen var ugjenkallelig
     (Morgenbladet 1933/154/1/5)
  • det som hadde skjedd var ugjenkallelig
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 119 1992)
  • røntgenbildets ugjenkallelige stillstand
     (Tor Ulven Avløsning 91 1993)
som adverb
 absolutt (slik som bestemmelsen er, som forholdene uunngåelig arter seg)
; ubønnhørlig
EKSEMPEL
  • aksjekapitalen var ugjenkallelig tapt
SITATER
  • dagens ugjenkallelig siste sigarett
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 116 1948)
  • han tenkte at ungdomstida var ugjenkallelig slutt, og at det var på tide … å sette bo
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 68 1994)
  • for en fantastisk sommer, tenkte han, men nå er den ugjenkallelig slutt
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)