Det Norske Akademis Ordbok

ufysen

ufysen 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av fysen
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om person
 ikke (eller lite) fysen, lysten (på noe)
2 
dialektalt, om person
 utilpass
; uvel
; urven
SITAT
  • [han] drev videre, ufysen og med værkende lemmer
     (Amalie Skram Samlede Værker II 481)
3 
dialektalt
 ufyselig
; ufjelg
SITATER
  • alt dette ufysne snedrevet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 427 1903)
  • han [kjente] en ufysen smak i munden
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 65 1911)
  • han hadde ufysne drømmer om natten
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 54 1936)
  • det var sørgmodig og ufysent at gaa der og stelle gravene
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 9 1919)