uforståelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uforståeligheten, uforståeligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uforståeligheten
ubestemt form flertall
uforståeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uforståelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
noe som er uforståelig
SITATER
-
en handling, som synes å være en uforståelighet(A-magasinet 07.06.1928/6)
-
den gamle kvinnen på benken ved siden av hadde mumlet uforståeligheter på finsk(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)