Det Norske Akademis Ordbok

uforment

uforment 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGuforment, uformente
nøytrum
uforment
flertall
uformente
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av formene
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 uhindret (av forbud e.l.)
; fri
SITATER
  • uforment han turde skrige; han var hersker i sit rige
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 181)
  • det skal være private uforment å innforskrive bøker til eget bruk
     (Wilhelm Munthe Boknåm 135 1943)
     | jf. innforskrive