Det Norske Akademis Ordbok

uforklarlig

uforklarlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ufårkla:´rli], [u:`fårklarli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av forklarlig
BETYDNING OG BRUK
som ikke kan forklares
 | jf. uforståelig, ubegripelig
EKSEMPEL
  • problemet løste seg på uforklarlig vis
SITATER
  • en gådefuld, uforklarlig magt
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug VIII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • utroligt, uforklarligt, – og dog sandt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 229 1873)
  • en uforklarlig angst
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 220)
  • Asta er ble’t mig så uforklarlig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 58 1895)
  • jeg får uforklarlige smerter i mageregionen
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak 143 1991)
  • hun hadde en uforklarlig lyst til å gråte
     (Kjersti Scheen Kaperøya 146 1992)
  • små uforklarlige hendelser, tilfeldigheter
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • du oppklarte … tre tilsynelatende uforklarlige dødsfall
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)