uforbindtlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uforbindtlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være uforbindtlig, uforpliktende
; det å ikke være bindende
SITATER
-
et med blaastempel paa ordrebekræftelsen paaført forbehold om uforbindtlighet for sælgeren med hensyn til levering og pris(Norges Handels- og Sjøfartstidende 17.11.1921/7)
-
jeg hadde forsåvidt ikke hatt noe imot å hilse på ham igjen i all uforbindtlighet