uer
substantiv
UTTALE[u:`ər]
ETYMOLOGI
opprinnelig dialektal form, trolig av norrønt ǫgr (genitiv ǫgurs), augr (genitiv augurs), jf. formene auger, auer; jf. islandsk ögur 'karpe'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
zoologi
rød fisk i uerfamilien med kroppen dekket av store skjell
| vitenskapelig navn Sebastes marinus
SITATER
-
Trondhjems feed sild og uver i qvartere(Morgenbladet 1828/186/3/2)
-
dialektaltauer
-
saltet uer
-
uer eller rødfisk, storuer, auger (sebastes marinus) er gjenstand for et ikke uvigtigt fiskeri