ubur
substantiv
BØYNINGen; uburen, uburer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uburen
ubestemt form flertall
uburer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`bur]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. u-
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
hensynsløs, voldsom person
; villstyring
SITAT
-
sønnen hans, uburen som var skyldt for drap
2
dialektalt
troll
SITAT
-
[han hadde] glemt historien med uburen som hadde skræmt ham