ubetimelig adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet med prefikset u- av betimelig BETYDNING OG BRUK litterært ikke (eller lite) betimelig ; utidig ; upassende SITATER [forslaget] er mildest talt ubetimeligt (Alexander L. Kielland Fortuna 233 1884) det ville virke ubetimelig, nesten åtselfuglaktig å [ringe enken] nå (Tor Ulven Avløsning 139 1993)
