ubehjelpsom
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubehjelpsomme 
flertall
ubehjelpsomme
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`bejelpsåm], [ubeje´lpsåm]
ETYMOLOGI
trolig dansk form ubehjælpsom, jf. tysk unbehilfsam, middelnedertysk unbehulpsem; jf. også ubehjelpelig og hjelpsom
BETYDNING OG BRUK
1
som ikke greier seg selv
; hjelpeløs
SITAT
-
[han] var ubehjælpsom og ukyndig i livets forhold
2
som viser eller tyder på manglende evne (til å utføre
den nevnte handlingen på en god måte)
SITATER
-
[hun snakket] i sitt lidt ubehjælpsomme sprog
-
jeg begynte å ta noen ubehjelpsomme dansetrinn over gulvet