Det Norske Akademis Ordbok

tårnur

tårnur 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
stort utvendig ur på tårn (særlig kirketårn eller rådhustårn)
SITATER
  • det oplyste taarnur
     (Sigrid Undset Vaaren 172 1914)
  • da jeg hadde trukket opp klokken, gikk jeg bort til vinduet for å stille den etter tårnuret i Josefkirken
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)