tyting substantiv BØYNINGen; tytingen, tytinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tytingen ubestemt form flertall tytinger UTTALE[ty:`tiŋ] ETYMOLOGI se tyttebær BETYDNING OG BRUK dialektalt tyttebær SITAT multe og tyting solgte de i byen (Knut Hamsun Men livet lever I 26 1933)
