tyte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tyten, tyter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyten
ubestemt form flertall
tyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:`tə]
ETYMOLOGI
avledet (med omlyd) av tut
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
fremstikkende knott, knute
; liten klump
2
dialektalt
granat innleiret i annen
steinart
; hard knute i bløtere steinart
SITAT
-
de smaa krystallerne var granater, eller tyter som de sa nordenfjelds