tyri - Det Norske Akademis ordbok

tyri

substantiv

BØYNINGen; tyrien, tyrier

UTTALE[ty:`ri]

ETYMOLOGI

av norrønt tyri, tyrvi, tyrvið; beslektet med tjære

BETYDNING OG BRUK

masse av harpiks og terpentinstoffer i død furuved eller i skadet parti av furu

EKSEMPEL

SITATER

se saa tyrien render [av fururoten]

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 56)
det luktet kvae og sagflis og tyri

(Sigurd Hoel Møte ved milepelen 394 1947)
en teknisk effektiv måte å utvinne edelolje av fururøtter, av tyri

(Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 31 1964)

død furuved (fra stubbe eller rot) som er full av harpiks og terpentinstoffer og derfor svært brennbar

SITATER

man bruger her [i Setesdal], ligesom i Mandals fogderie, ikke lampe eller lys, men blot tỳre, d. e. tørre smaakløvede furrestykker at brænde for at oplyse værelset om vinteraftenerne

(Ivar Aasen Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842−1847 78 1917)
jeg skal hente tyri til gruen

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 100)
i nøytrum

det fete tyriet blev liggende bart og brunt

(Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 129 1919)
han lærte seg å klare seg i naturen, finne tyri, lage bål

(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)