twirling
substantiv
BØYNINGen; twirlingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
twirlingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvø:´rliŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk twirling, avledet av twirl 'spinne'
BETYDNING OG BRUK
innen sportsdrill
utførelse av visse kunststykker med drillstav, især spinning, kasting
SITAT
-
de to jentene fra Horten Drill imponerte i duett twirling junior under EM i drill. En sjetteplass i EM har klubben bare oppnådd en gang tidligere(gjengangeren.no 02.05.2013)