Det Norske Akademis Ordbok

tvåge

tvåge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tvågen, tvåger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvågen
ubestemt form flertall
tvåger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[två:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som tue; avledet av dialektalt två, av norrønt þvá 'vaske'; jf. toe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vaskeklut
; skureklut
 | jf. skuretvåge
SITATER
  • [han] havde klasket [snekkerne] som vaade tvaager
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 139 1916)
  • [han] trev efter tvaagen, duppet den i sand og gav sig til at skure
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 66)
  • Peder gjorde unna det meste, slængte tvogen fra sig
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 97 1931)