tvingsel
substantiv
BØYNINGen; tvingselen, tvingsler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvingselen
ubestemt form flertall
tvingsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi´ŋs(ə)l]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tvinge
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
tvang
; trykkende byrde
SITATER
-
[en] retning til det værre, som blot kan afhjælpes ved vilkaarlige tvingsler
-
historiske tvingsler