tvine
verb
MODERAT BOKMÅLtvinte / tvinet, tvint / tvinet, tvining 
preteritum
tvinte / tvinet
perfektum partisipp
tvint / tvinet
verbalsubstantiv
tvining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`nə]
ETYMOLOGI
trolig lydord; jf. dansk tvine, svensk tvina, engelsk twine
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
klynke
; klage (klynkende)
SITAT
-
[skjegget ble] ikke fint nok, bare værre, tvinede hun
2
dialektalt
gråte undertrykt, småklynkende
SITAT
-
det var så kaldt å sitte på pokken, han fikk vondt i tannrøttene av det og kunde ikke sove, kunde ikke tygge, gikk bare rundt og tvinte i smug og torde ikke si ifra, han visste hvad følgene vilde bli
3
gi klagende lyd
; gi høy langtrukken lyd som under klage
SITAT
-
det peb og ulede og hvinede og tvinede i taugværket