tvie
verb
BØYNINGtvidde, tvidd, tviing 
preteritum
tvidde
perfektum partisipp
tvidd
verbalsubstantiv
tviing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`ə]
ETYMOLOGI
avledet av tvi (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
si, rope tvi, særlig i vemmelse, forakt eller
harme
EKSEMPEL
-
tvie og spytte
SITATER
-
han gik der og spyttede og tvi’de
-
tviet og spyttet de, skulde de faa svi for det, hun skulde ramme dem!