Det Norske Akademis Ordbok

tvedele

tvedele 
verb
ETYMOLOGI
se tve-
BETYDNING OG BRUK
1 
dele i to
; todele
SITATER
  • døren er lav, men bred og tvedelt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 133)
  • over gravene var lagt en stor stenhelle som tvedeltes av et vakkert uthugget kors
     (Sigrid Undset Husfrue 363 1921)
  • skjørtene er tvedelt
     (A-magasinet 02.06.1927/14)
  • to strenge menn med tvedelt skjegg
     (Johan Borgen Lillelord 46–47 1955)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
tvedelt
 som har to innbyrdes ulike former, fremtoninger e.l.
SITAT
  • jeg kender ingen tvedelt ret for fremmedfolk og egen æt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 96)
2.1 
splittet, delt av to innbyrdes motstridende ønsker, tilbøyeligheter, hensyn e.l.
SITATER
  • nu staar jeg atter i en tvedelt vilje
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 10)
  • en tvedelt mann, splidaktig med sig selv
     (Magnhild Haalke Dagblinket 114 1937)
  • i åpningen av sin verk har [Nemesias] fastslått det dichotomiske (tvedelte) menneskebilde som sitt eget
     (Egil A. Wyller Den nye sang 151 1996)