Det Norske Akademis Ordbok

tvare

tvare 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvaren, tvarer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvaren
ubestemt form flertall
tvarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tva:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þvara
BETYDNING OG BRUK
redskap til å røre eller stampe med under matlagning, laget av en tykk gren med utstående kvister av jevnt avskåret lengde i enden
SITATER
  • [kokkepiken] har ikke faaet tid til at lægge tvaaren fra sig, men har den i sin befippelse i haanden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 467)
  • paa arnen rørte Mari turuen i grødgryden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 139)
  • da nu troldet vel var gaaet, stoppede hun klæderne sine ud med halm og satte denne halmgjenten bort i krogen ved skorstenen med en tvare i haanden, saa det saa ud, som det var hende selv, der stod der
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 170–171)
  • [hun] vrikkede tvært paa sig uden at slippe turuen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 17)
  • tvarer og øser
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 38 1917)
  • tvaren stanset inde i gangen, hørte han, der Anna, konen, holdt til med suppegryten til middags
     (Hans E. Kinck Ungt folk 110 1924)
  • [hun] tok et tak i turuen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 105 1936)