tutu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tutuen, tutuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tutuen
ubestemt form flertall
tutuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tyty:´]
ETYMOLOGI
fra fransk tutu, barnespråklig endring av cucu, diminutiv til cul 'rumpe, bak'
BETYDNING OG BRUK
dans
(kort eller lengre) strutteskjørt av tyll, brukt (som
kostyme) av kvinnelige ballettdansere
SITATER
-
dette antrekket – tutu – ble fra [en forestilling i 1832] alle ballettdansernes antrekk
-
når jentene besvimer [under ballettdansingen], kommer alle styrtende til med vann og kluter og håndklær og tutuer(Linn Ullmann De urolige 182 2015)