tutel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tutelet, tuteler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tutelet
ubestemt form flertall
tuteler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tute:´l]
ETYMOLOGI
fra latin tutela, til tutus ’trygg, sikker’
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
vergemål, omsorg, ansvar
(for umyndig)
SITAT
-
politikammeret innehar tutelet overfor denne patient(Dagbladet 1929/263/16/6)