Det Norske Akademis Ordbok

tustrete

tustrete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtustrete
flertall
tustrete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`strətə]Uttale-veiledning
VARIANTtustret
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffikset -ete av dialektalt tustre 'tust' eller tustre 'vantreven skapning'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tustete
; pjuskete
 | jf. bruntustrete
SITAT
  • det svarte, tustrede krusskjeg som Erlend hadde faat mens han sat fangen
     (Sigrid Undset Husfrue 468 1921)
1.1 
om vekst
 vantreven
; pjuskete
; tynn
SITAT
2 
dialektalt, om person
 tufs
; tuslete
; skrøpelig
SITAT
  • farmor var tustret om dagene
     (Magnhild Haalke Allis sønn 158 1935)