tusjere
verb
MODERAT BOKMÅLtusjerte, tusjert, tusjering 
preteritum
tusjerte
perfektum partisipp
tusjert
verbalsubstantiv
tusjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tuʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk toucher 'røre ved, ramme'
BETYDNING OG BRUK
mest i passiv
fornærme
; støte
EKSEMPEL
-
føle seg, bli tusjert
SITAT
-
franskmændene som i denne uttalelse saa et hip til sin steile holdning likeoverfor Sovjet følte sig igjen touchert(Tidens Tegn 1922/104/4/1)