Det Norske Akademis Ordbok

turteldue

turteldue 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´rt(ə)l-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk turteldūve; jf. også norrønt turturi, fra latin turtor, opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 liten, brunspraglete due med lys buk og svart hale
 | vitenskapelig navn Streptopelia turtur
SITAT
  • sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet
     (Høys 2,12)
2 
hver av to som lever i idyllisk forelskelse
SITATER
  • vi levede som turtelduer, eller bedre sagt som nygifte unge mennesker i livets modne blomsteralder
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 297)
  • de levede som to turtelduer
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 128 1892)
  • turtelduer! mumlet han haanlig og saa forbi dem
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 135)
  • næmen er’e ikke turtelduene, sier’n når vi kommer
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 77 1978)
  • vi får ta bena fatt resten av veien, late som vi er skikkelige turtelduer som ikke kan komme oss fort nok for oss selv!
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)