Det Norske Akademis Ordbok

turnring

turnring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 enhver av to sirkelformede gjenstander festet i tau som henger ned fra tak e.l., brukt til turnøvelser
; ring
 | jf. turn
SITAT
  • er det her turnringene hang, sier søsteren min og peker mot et tre. Hun var glad i å turne og brukte dem mer enn meg
     (Inghill Johansen Dette er G 141 2021)