Det Norske Akademis Ordbok

turnips

turnips 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turnipsen, turnipser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turnipsen
ubestemt form flertall
turnipser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:´rnips]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk turnips, flertall av turnip; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd av neep, nepe, nep, fra latin napus 'nepe', samme ord som nepe
BETYDNING OG BRUK
botanikk, landbruk
SITATER
  • blaagrøn turnips og brungrøn eng
     (Sigrid Undset Jenny 307 1911)
  • priserne på frugt og turnips
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 73)
  • han går vel og tenker på hvorledes turnipsen står i åkeren nu
     (Max Mauser En hai følger båten 163 1939)
  • han Ola har jo kjørt inn turnipsen for lenge sia
     (Alf Prøysen Den grønne votten 56 1964)