turnips
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turnipsen, turnipser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turnipsen
ubestemt form flertall
turnipser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:´rnips]
ETYMOLOGI
fra engelsk turnips, flertall av turnip; første ledd av uviss opprinnelse;
annet ledd av neep, nepe, nep, fra latin napus 'nepe', samme ord
som nepe
BETYDNING OG BRUK
botanikk, landbruk
SITATER
-
blaagrøn turnips og brungrøn eng
-
priserne på frugt og turnips
-
han går vel og tenker på hvorledes turnipsen står i åkeren nu
-
han Ola har jo kjørt inn turnipsen for lenge sia