turnement
substantiv
BØYNINGet; turnementet, turnementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
turnementet
ubestemt form flertall
turnementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turnəme´nt]
ETYMOLOGI
av norrønt turniment; jf. middelalderlatin torneamentum
BETYDNING OG BRUK
litterært, arkaiserende
SITATER
-
[hertugen] slog sine norske venner til riddere og holdt turniment
-
være med engang igjen i turnement