Det Norske Akademis Ordbok

turmenneske

turmenneske 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
menneske, person som gjerne drar på tur (i naturen)
SITATER
  • Sol hadde aldri vært noe turmenneske. Men nå kokte hun kakao og smurte matpakke som en soleklar søndagsaktivitet
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • vi var jo veldig turmennesker, da. Var ute hver helg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)