turbin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turbinen, turbiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turbinen
ubestemt form flertall
turbiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turbi:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk turbine, dannet til latin turbo (akkusativ turbinem) 'virvel'; jf. tysk Turbine, engelsk turbine
BETYDNING OG BRUK
teknikk
kraftmaskin med skovlhjul eller trommel som drives av
strømmende væske, damp eller gass
SITATER
-
elva … drog turbinerne og fik det hele til å gå
-
turbinenes sang| om flymotorer
-
nå kaster vi på mer kull for å drive de indre turbinene våre
-
overførtOlaus Svingelvand var en ren turbine i kvinnfolkveien