Det Norske Akademis Ordbok

turbiditt

turbiditt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; turbiditten, turbiditter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turbiditten
ubestemt form flertall
turbiditter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[turbidi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin turbidus 'opprørt, grumsete' med suffikset -itt; jf. turbiditet
BETYDNING OG BRUK
geologi
 slamstrøm som dannes under vann ved at leire og slam blir virvlet opp av et undersjøisk skred e.l.