tuppel
substantiv
BØYNINGen; tuppelen, tupler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuppelen
ubestemt form flertall
tupler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
etter engelsk tuple, løsrevet sisteledd i sammensetninger som quadruple, quintuple
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, særlig som annetledd i sammensetninger
ordnet liste av elementer
EKSEMPEL
-
n-tuppel| sekvens med n elementer