Det Norske Akademis Ordbok

tungemål

tungemål 
substantiv
ETYMOLOGI
av tunge og mål
BETYDNING OG BRUK
1 
(tale)språk
EKSEMPEL
  • i flyplassens ventehall hører man alle tungemål
SITATER
  • hele jorden hadde ett tungemål og ens tale
     (1 Mos 11,1; 2011: samme språk og samme ord)
  • da han skulde forklare det, greiet han ikke at gjøre det tydelig paa de fremmede tungemaal
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 74 1927)
  • disse mennesker som kom med miner og tungemål fra Jante og så jantede ut
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 80 1931)
  • Kongsberg … en gammel privilegert kjøpstad, med tysk tungemål i gatene
     (Dag Solstad Roman 1987 20 1987)
  • uansett regionale morsmål ble de kristne tradisjoner holdt levende i Romerrikets gamle tungemål
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 2)
     | latinen
UTTRYKK
gudenes tungemål
 (etter Platon, jf. tysk Sprache der Götter, fransk langue des dieux)
(høy) poesi
; dikterisk, billedrikt språk
  • mit nye skuespil [Kejser og Galilæer] er ingen tragedie i den ældre tids betydning; hvad jeg har villet skildre er mennesker og just derfor har jeg ikke villet lade dem tale «gudernes tungemål»
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 123)
     | Brev til E. Gosse 15. januar 1874
  • jeg kjender faa ting mere fuldendt end det første av disse vers … Dette er gudernes tungemaal
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 28 1923)
2 
sjelden
 språkform
SITAT
  • det tungemaal hr. Schibsted fortiden spiller komedie i, er hverken norsk eller dansk eller «spraak»
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 298–299)