Det Norske Akademis Ordbok

tundra

tundra 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tundraen, tundraer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tundraen
ubestemt form flertall
tundraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´ndra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via russisk, fra samisk duottar
BETYDNING OG BRUK
naturgeografi
 sletteland nord for skoggrensen på den nordlige halvkule, særlig i Sibir og Nord-Amerika
SITATER
  • han er den flinkeste indianer i gruben og han lengter til skogene og tundraen der nord
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 75)
  • et tog av hundesleder og skinnklædde menn på snesko snor sig henover Nord-Canadas hvite tundra
     (Helge Ingstad Apache-indianerne 11 1939)
  • overgangen mellom skogkledt taiga og treløs tundra er flytende
     (Øivind Hånes Permafrost LBK 1998)
  • de langen beina går som trommestikker når den [dvs. boltiten] fyker bortover tundraen
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)