tuna
substantiv
BØYNINGen; tunaen, tunaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tunaen
ubestemt form flertall
tunaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:´na]
ETYMOLOGI
via engelsk tuna, fra spansk atún 'tunfisk'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
fiske tuna og dolfiner i selve Humboldtstrømmen