Det Norske Akademis Ordbok

tulleri

tulleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; tulleriet, tullerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tulleriet
ubestemt form flertall
tullerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`l:əri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tulle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 sinnssykdom
; galskap
SITAT
  • der lå tulleri i slekten hans
     (Gisken Wildenvey Andrine 73 1929)
1.1 
psykiatrisk sykehus
SITATER
  • de var skikkelig kledd og tedde seg ikke som om de var halvrømlinger fra et tulleri
     (Kolbjørn Brekstad Stank av mennesker 162 1985)
  • han kan snart få putte henne i nybilen sin og frakte henne på tulleriet!
     (Bjørg Berg Kråkeslottet 77 1991)
muntlig
 tøvete, meningsløst, tullete påfunn, tiltak, snakk e.l.
; tull
SITATER
  • reglementet var noget forbandet tøieri og tulleri fra begyndelse til ende
     (Oluf C. Hovland Norsk Soldaterliv 67 1893)
     | jf. tøyeri
  • så gikk han hen og ble prest … Det er jo noe tulleri av ham naturligvis
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 126 1952)