tuk-tuk
substantiv
BØYNINGen; tuk-tuken, tuk-tuker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuk-tuken
ubestemt form flertall
tuk-tuker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu´ktuk]
ETYMOLOGI
fra thai, lydhermende til kjøretøyets
totakts motor; jf. engelsk tuk-tuk
BETYDNING OG BRUK
trehjuls kjøretøy med tak, brukt som taxi især i Thailand
SITATER
-
Mahinda må styre utenom oksekjerrer og tuk-tuker(Line Baugstø Regntid 137 2010)
-
idet han satte seg inn i tuk-tuk-en var det noen som prikket ham på skulderen(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)