tuile
substantiv
BØYNINGen; tuilen, tuiles 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuilen
ubestemt form flertall
tuiles
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvil:]
ETYMOLOGI
fra fransk tuile 'småkake; teglstein', av latin tegula 'takstein'; jf. engelsk tuile, tuille
BETYDNING OG BRUK
matlagning
liten og kunstferdig utformet kjeks, brukt som pynt på
dessert
SITATER
-
eplepai med kardemommeis, vaniljeis og sprø tuille(Tønsbergs Blad 12.12.2020/29)
-
tuile er en luftig kjeks som er perfekt til desserter(KK 2023/nr. 25/110)
-
en «tuile» – en vever og tynn fransk pyntekjeks(Bergensavisen 24.11.2023/23)