tugge
verb
BØYNINGtugget, tugget, tugging 
preteritum
tugget
perfektum partisipp
tugget
verbalsubstantiv
tugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`g:ə]
ETYMOLOGI
til tugge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
tugge seg
filtre seg sammen
; klumpe seg
SITATER
-
håret hadde tugget seg(Maja Lunde Blå 149 2017)
-
snøklumper tugget seg langs kanten på prestekjolen hans(Lars Mytting Skråpånatta 256 2023)