tuberkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tuberkelen, tuberkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuberkelen
ubestemt form flertall
tuberkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tubæ´rk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin tuberculum 'liten knute'
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
liten knute på overflaten av en knokkel
2
medisin
liten knute som dannes i organismen ved tuberkulose
SITAT
-
Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 9