Det Norske Akademis Ordbok

tråkker

tråkker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tråkkeren, tråkkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tråkkeren
ubestemt form flertall
tråkkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tråkke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
 person som tråkker (noe) ned
mest om tidligere forhold
 person som tråkker og preparerer, jevner ut noe (f.eks. snølag i løype eller unnarenn)