Det Norske Akademis Ordbok

tråkker

tråkker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tråkkeren, tråkkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tråkkeren
ubestemt form flertall
tråkkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tråkke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i sammensetninger
 person som tråkker (noe) ned
 | jf. belgtråkker, druetråkker
2 
person som tråkker og preparerer, jevner ut noe, f.eks. snølag i løype eller unnarenn
SITAT
  • [NN], som har ansvaret for tråkkerne i bakken, er en av få som fikk kjøre ned unnarennet
     (Bygdeposten 14.03.2020/10)