Det Norske Akademis Ordbok

tråg

tråg 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tråget, tråg
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tråget
ubestemt form flertall
tråg
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk tråg, samme ord som dialektalt trog 'trau'
BETYDNING OG BRUK
meteorologi
 langstrakt lavtrykksområde
SITAT
  • tråget over Nord- og Øst-Europa var noe mer utpreget i desember
     (Naturen 1968/446)