tryn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trynet, tryn 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trynet
ubestemt form flertall
tryn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[try:n]
ETYMOLOGI
til tryne (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
det å tryne
; (kraftig) fall
SITATER
-
de færreste [i kulekjøringsløypa] kommer ned uten … ett eller flere «tryn», som det heter i sjargongen(Dagbladet 1979/165/17/2)
-
[hopperen havnet] helt nede på 6. plass [sammenlagt]. Et godt gammeldags tryn var årsaken(Asker og Bærums Budstikke 04.01.1999/16/5)