Det Norske Akademis Ordbok

trutete

trutete 
adjektiv
BØYNINGtrutete
UTTALE[tru:`tət]Uttale-veiledning
VARIANTtrutet
ETYMOLOGI
avledet av trut med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
om munn
 som står frem i en trut
; som har fremskutte lepper
SITATER
  • [munnen var] liten og trutet
     (Sigrid Undset Kransen 74 1920)
  • halvåpne eller trutete kvinnemunner
     (Dagbladet 15.08.1996/2)